Vil Korona-viruset fjerne Flyskammen? - Kronikk

Foto: Preben Hunstad

Av Karl L. Kleve, konservator

Før Korona-viruset kom, fløy den moderne nord-europeer mer enn noen gang, spesielt på ferie. Nå har flytrafikken kollapset, og vi isolerer oss hjemme. Har Korona-krisen løst Flyskam-problematikken og stoppet overbesøket på populære turist-destinasjoner for godt? Eller vil alt bli som før når denne krisen er over?

De siste 20 årene har luftfarten endret seg dramatisk. Vi flyr mye mer enn før, og vi flyr på ferie, ikke bare jobb. 2019 ble preget av fokus på overbesøk på de mest populære turistattraksjonene i Europa. Og av Flyskam-debatt, om det store og voksende negative miljømessige fotavtrykket luftfarten setter. I en miljømessig krisetid.

Det er ingen tvil om at luftfarten har endret ansikt de siste 20 årene. I 2018 var det i overkant av 54 millioner flypassasjerer som fløy på norsk lufthavner. I 2003 var det 26 millioner. I 1982 utgjorde norske fritidsreiser med fly 34 % av totale flyreiser. I 2003 var andelen 48 %, mens i 2017 utgjorde fritidsreiser hele 56 % av alle flyreiser på norske lufthavner!

Nordmenn flyr mest i verden. Men den samme kraftige passasjerveksten og mellom og fordelingen arbeids- og fritidsreiser kan du finne over hele Nord-Europa. I andre deler av verden som har opplevd kraftig økt vekst i fritidsreiser, har den prosentvise økningen vært enda høyere. Men da fra et mye lavere utgangspunkt.

Korona-krisen er den største krisen i luftfartshistorien!

Luftfarten er ung. Brødrene Wright fløy det første motorflyet en fotballbane-lengde i 1903, drøyt hundre år siden. Sivil, kommersiell lufttransport hadde akkurat kommet i gang i Europa da Andre Verdenskrig brøt ut. Så det var den første luftfartskrisen. Den rammet lite, siden luftfarten var så liten.

Den andre luftfartskrisen var liberaliseringen av stamrutenettet i Europa i 1994. Årene etter kollapset det 50 år gamle reguleringsregimet, med nasjonale «Flag Carriers» og fokus på luksus og forretningsreisende. Inn kom de nye lavkostselskapene Ryanair, Norwegian, osv. Nå ble fokuset på pris og på fritidsmarkedet. Den andre krisen førte til systemendring og krise for noen, store muligheter for andre. Og for passasjerene: en reise-bonansa. Så sent som 14. februar i år, sa Avinor i sin kvartalsrapport at «I årene framover forventes en fortsatt vekst i flytrafikken».

Men denne tredje krisen har stoppet all flyvning i en tid hvor fly og flyreiser har blitt allemannseie og en forutsetning for mye av samfunnsstrukturen vår.

Blir dette slutten på flyreisen?

Hvordan vil vi reagere på Korona-krisen? Vil vi fortsette å fly akkurat like mye og til de samme stedene som før krisen? Eller vil denne krisen endre våre reisevaner for godt, og luftfarten som vi kjenner den, gå under?

Vi mennesker er tilpasnings- og motstandsdyktige. Det er 100 år siden siste store epidemien i Europa. Under spanskesyken var lufttransport ingen faktor og ferie knapt oppfunnet som begrep. Vi mangler derfor helt relevant sammenligningsgrunnlag. Men jeg ikke sikker på om erfaringene fra de siste 1.000 år med epidemier og omveltninger, egentlig har vært dramatiske endringer i reisevaner på sikt. Med mindre vi endrer hele vårt økonomiske og sosiale system, vil vi være avhengig av å begynne å reise igjen. Ikke bare jobbrelaterte reiser heller. Reiselivsindustrien, som betjener ferie- og fritidsmarkedet har vokst voldsomt. Hele Europa er avhengig av at vi alle sammen begynner å reise på ferie igjen.

Etter mange uker i isolasjon hjemme, kan den akkumulerte «brakkesyken» til og med tenkes å føre til økt reising. Lokalt først: Det første året etter Korona-krisen, vil vi nordlendinger kanskje primært besøke hverandre og oppdage vårt nærmeste ferieland. Men hva skjer fra år 2?