Forskning

Norsk Luftfartsmuseum er et kompetansesenter innenfor luftfartshistorie.

Vi jobber kontinuerlig med å styrke kunnskapen vår om norsk luftfartshistorie og formidle dette til et bredt publikum. Forskningen ved museet er i hovedsak rettet mot å studere luftfartens betydning for utviklingen av det norske samfunnet gjennom de siste 100 årene. Hvorfor begynte vi å fly? Hvordan oppsto kommersiell lufttransport i Norge, og hvilken betydning hadde den for det moderne norske samfunnet, økonomisk, sosialt og kulturelt? Hvordan påvirket og endret luftfarten Norges sikkerhetspolitiske stilling, og hvilke følger fikk den for samfunnsutviklingen? Hvilke følger har fremveksten av luften som en sentral krigsskueplass fått for Norge?


Prosjekter

Stories from Cold War Hotspots: Et europeisk forskningssamarbeid om perspektiver rundt den kalde krigen

Norsk Luftfartsmuseum vil i perioden 2022-2025 utføre et betydelig forskningsprosjekt som heter Stories from Cold War Hotspots. Formålet med prosjektet er å gi folk flest, på tvers av landegrenser, anledningen til å dele og formidle sine historier og perspektiver rundt den kalde krigens historie:

Hovedmålene med prosjektet er:

·        Å vise den den internasjonale storpolitiske konflikten gjennom personlige fortellinger

·        Gi ny innsikt til publikum ved å formidle sivilbefolkningens opplevelser av og erfaringer med den kalde krigen på begge sider av Jernteppet

·        Oppnå mer og ny kunnskap om den kalde krigens historie hos et bredt publikum

·        Gi en bakgrunn til publikum for å forstå hvordan den kalde krigen påvirket liv tidligere, og hvordan den også påvirker liv i dag

Prosjektet er finansiert i et samarbeid med Bodø2024, og vil munne ut i en utstilling under Kulturhovedstadsårets vårtermin Spring Optimism som vil gi et nytt bilde av folks opplevelser av den kalde krigen på begge sider av det gamle Jernteppet.

Partnere i dette prosjektet er Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, Allieerten Museum i Berlin, det Estiske nasjonalmuseet i Tartu, Luftfartsmuseet i Tartu, Langelandsfortet i Danmark og det skotske nasjonalmuseet i Edinburgh.

Mer informasjon kan du lese her hos Bodø 2024.

 

Internasjonal forskningskonferanse tilknyttet prosjektet: Cold War: Collective Memory and Identity i Bodø 4 - 6 juni 2024. Vi vil veldig gjerne at du deltar! Send inn forslag til foredrag eller sesjoner innen 1. februar 2024. Klikk her for mer.

 

Materialising the Cold War: Et forskningssamarbeid mellom National Museums Scotland og Norsk Luftfartsmuseum

National Museums Scotland (NMS) og University of Stirling har startet et 3-årig forskningsprosjekt som heter ’Materialising the Cold War’. Formålet med prosjektet er å studere hvordan museer samler inn og formidler den kalde krigens historie:

Hovedsakene i prosjektet er å undersøke følgende:

  • Cold War collected: Hvilke typer gjenstander identifiseres som “kald krigs-gjenstander»?

  • Cold War displayed: Hvordan formidles den kalde krigen, sammenlignet med andre konflikter?

  • Cold War consumed: Hvem besøker/er interessert i kald krigs-utstillinger og -gjenstander? Hvorfor og hvilken mening legger de i dem?

Partnere i dette prosjektet er Norsk Luftfartsmuseum (NL), Alliertenmuseum i Berlin, Royal Air Force Museum og Imperial War Museum i Storbritannia, i tillegg til NMS og Stirling. 2 forskere er ansatt for til å gjennomføre prosjektet, de vil komme på ett eller flere feltstudier i Bodø i 2022/23.

Mer informasjon kan du lese her: www.nms.ac.uk/coldwar

En viktig del av prosjektet vil være en større internasjonal konferanse i Edinburgh i juni 2023. Call for papers er nettopp sluppet, med frist for innlevering av abstracts 4. april. Har du lyst til å delta, les mer her.

 

Forskning er en viktig del av Norsk Luftfartsmuseums virksomhet. Luftfartshistorie er i tillegg et felt hvor det ikke har blitt drevet mye forskning tidligere. Så vi har store oppgaver foran oss, som vi ikke kan løse alene. Derfor samarbeider vi med andre institusjoner i inn- og utland og oppfordrer andre forskningsinstitusjoner og enkeltforskere til å velge seg luftfarten som forskningsfelt. Dersom du går med en liten forsker i magen, har du massevis av spennende forskningsmuligheter innenfor norsk luftfartshistorie!

 

Publiserte forskningsartikler

 

Sivil beredskap under den kalde krigen –

Offentlige tilfluktsrom i Bodø 1945-1989

av Ann Kristin Maurdal

Perioden som omhandles i denne oppgaven ble svært omfattende både for sivil og militær beredskap. Et nytt våpen, atombomben ble tilgjengelig for supermaktene Sovjetunionen og USA. Aldri før hadde menneskene kunne utslette alt liv. Dette la føringer for de militære doktrinene som ble gjeldene i NATO alliansen. Beredskapssystemet som ble innført i Norge ble stort og omfattende. Det fikk avgjørende betydning for utviklingen av Sivilforsvaret og hvordan tilfluktsrommene skulle bygges. I denne oppgaven ses det på hvordan Bodø kommune jobbet med å sikre innbyggerne tilgang til offentlige tilfluktsrom under den kalde krigen.

Les her
 
 

Dagliglivet og aktiviteten i Anlegg 96:

Med Forsvaret som arbeidsplass i «atombombesikkert» forsvarsanlegg, 1959-1996.

av Kine-Marie Ophus

I 37 år dro vanlige mennesker på jobb på en mer uvanlig arbeidsplass. Deres arbeidsdag fulgte den samme strukturen hver dag, men samtidig var hver dag ulik. Som enkeltindivider hadde de liten innvirkning, men samlet bidro de til å forsvare rikets sikkerhet. Deres arbeidsplass var et resultat av den politiske situasjon verden sto i. Med atomtrussel, militære invensjoner og politiske uenigheter som normen, skapte den kalde krigen et behov for etablering av flyberedskap i Norge. Vitenskapelig utvikling innenfor våpenproduksjon skapte et behov for endringer i måten Forsvaret beskyttet jagerflyene. For Norge ble ett av svarene i første omgang fjellanlegg, mer spesifikt Anlegg 96. Formålet med denne masteroppgaven er å dokumentere dagliglivet og aktiviteten i Anlegg 96 gjennom intervjuer av tidsvitner.

 
360_F_253594594_3rvnp89NT7Sv5jtMaZfKRT50qXMczqjt.jpg

Fearing the Eye in the Sky: How the Fear of Espionage Affected the Development of Civil Aviation during the Cold War

Les her

Fearing the eye in the sky

Ny forskning fra Luftfartsmuseet: Hvordan frykten for spionasje har påvirket sivil luftfart

av Karl L. Kleve

 Da SAS åpnet den polare ruten til Seattle i 1954 og planla rute til det Fjerne Østen via Nordpolen, mente Einar Sverre Pedersen, sjefsnavigatør i SAS og oppfinneren av gyrokompasset, at dette var vel og bra, men det hadde vært bedre og tatt mye kortere tid om en rute til Tokyo kunne gå over Sibir i stedet. Men dette var dessverre umulig så lenge Sovjetunionen sa nei.

Før Andre Verdenskrig drømte luftfartsentusiaster om den dagen flyet kunne frakte folk og gods raskt og lett til alle verdenshjørner. Luften er tross alt uten fysiske hindringer. Men det har aldri blitt så lett, for luften er full av andre hindringer: Den kontrolleres og voktes av hundrevis av suverene stater som må gi sin tillatelse om en rute skal krysse deres luftrom. Og hvem vet hva et fly kan finne på når det først er der oppe, uhindret …

Artikkelen er en av 11 artikler basert på de beste bidragene til Need to Know etterretningshistorie-konferansene i Bodø 2018 og Tallinn 2019.  Den kommer på trykk i desember-nummeret av tidsskriftet 'The International Journal of Intelligence, Security and Public Affairs'.

 

Making Iron Curtain overflights legal: Soviet–Scandinavian aviation negotiations in the early Cold War

av Karl L. Kleve

Boken inneholder flere forskningsartikler som alle fokuserer på turistreiser over Jernteppet under den kalde krigen. Den er et resultat av et større forskningsprosjekt ledet av historikerne Sune Bechmann Pedersen fra Lunds og Gøteborgs Universitet og Christian Noack fra Amsterdams Universitet. Forfatterne er historikere fra en rekke europeiske og nordamerikanske universiteter, pluss Norsk Luftfartsmuseum.

Kleves artikkel omhandler et tema som er svært lite utforsket men helt nødvendig for fremveksten av internasjonal luftfart: Etableringen av internasjonale, bilaterale luftfartsavtaler. Artikkelen fokuserer primært på fremveksten og utviklingen av luftfartsavtalen mellom Sovjetunionen og de skandinaviske landene.

Kjøp gjerne hele boken her: Tourism and Travel during the Cold War: Negotiating Tourist Experiences across the Iron Curtain

Aktuelt nå:

Vi arrangerer en internasjonal forskningkonferanse i juni 2024:

Cold War: Collective Memory and Identity.

Programmet for konferansen er klart. Les det her.

Nå er påmeldingen åpnet! Meld deg på her.

Påmeldingen håndteres av vår samarbeidspartner Xtensio, og på påmeldingssiden kan du også booke hotell.

OBS: Dersom du booker innen 2. april får du garantert rom til konferansepris.

Programmet til konferansen er neste klart og kommer her om litt.