Nettutstilling Gul 3
Norsk Luftfartsmuseum
Vennskapet
Tjue år gamle Günter Seraphim var pilot på Gul 3. Han ble reddet fra drukningsdøden utenfor Trøndelag av en kvinne fra stedet og hennes unge sønn. Seraphim mistet livet senere i krigen, men redningsdåden er ikke glemt.
– Han har en mor, han også
Peder Blikø ble vitne til den dramatiske nødlandingen i 1943. I et intervju med Lasse Iversen i 2009 forteller han mer om hva som skjedde:[4]
“Min mor, Olette Blikø, og min yngre bror Birger så også det som skjedde, men de var på øya Blikøya og det var mye nærmere enn der jeg sto.”
De rodde ut mot ulykkesstedet i en fjæring og oppdaget piloten med redningsvest i sjøen. De visste ikke da om flyet var alliert eller tysk. Skulle de hjelpe en fiende? Olette var aldri i tvil: – Han har en mor han også, sa hun til broren min, forteller Peder.
Panikken hadde nå grepet piloten. Han hogg tak i ripa og tviholdt så fjæringen nesten tippet over. Olette tok øsekaret og slo ham over fingrene til han slapp. Sammen med Birger fikk hun halt fremmedkaren om bord. De rodde til Risværet. Der fantes det telefon. Piloten fikk mat og varme klær og ringte selv til det tyske hovedkvarteret i Rørvik. Han ble snart hentet med båt.
Günter Seraphim forklarte i ettertid at den tunge motoren hadde dratt flyet raskt ned. Han hadde strevd med å få opp cockpitglasset og blitt med flyet et stykke under vann.
[4] Iversen, Lasse: Nytt flyvrak funnet. Messerschmitt Bf-109. Dykking, 6/2009 s. 4. Fremstillingen av nødlandingen og hendelsene rundt den bygger i stor grad på Iversens artikkel.
©www.luftwaffe.be
Snaps og tobakk
Ifølge tyske arkiv skjedde ulykken kl. 14.10. Allerede kl. 15.25 ble et tysk fly fra Bodø sendt ut for å lete. I krigsdagboken til den tyske flyredningstjenesten i Norge kan vi lese at Seraphim ble berget av «norske fiskere». Et flysikringsskip, «H.A. Wedel», gikk samme natt som ulykken fra Trondheim for å berge flyet.
Seraphim var med skipet. Han rodde inn til Blikøya for å takke Olette og Birger. De fikk snaps, tobakk og et bilde av ham. På en papirlapp skrev Seraphim «IV/JG5» og «14649». Det var nummeret på avdelingen hans, og serienummeret på Gul 3. Olette trodde tallet var tjenestenummeret hans.
Det skulle gå femti år før familien Blikø fant navnet på piloten de hadde reddet. Gul 3 greide tyskerne aldri å finne.
Foto: Lasse Iversen
Cockpiten på Gul 3 på seksti meters dyp.
Flygerliv
Günter Seraphim ble født i Brandenburg 18. mai 1922. Han fullførte opplæring til verktøymaker i 1939/40. Som nittenåring i 1941 ble han innkalt i Wehrmacht. Året etter gikk han pilotskole i Roth like ved Nürnberg.
Seraphim må ha kommet til Norge sent i 1942 eller tidlig i 1943. Her ble han beordret til tjeneste i Stab IV, Jagdgeschwader 5. Stab IV var stort sett forlagt på Lade flyplass Trondheim under hele krigen. De brukte også Ørlandet Trondheim og andre flyplasser i området.
I tyske arkiv er Seraphim registrert med to andre ulykker i 1943. 17. juli landet han nærmest i svime på Gossen flyplass ved Molde. Ulykken skyldtes bensindamp i cockpit. 7. november ble han skadet da flyet hans tippet rundt under landing på Ørlandet flyplass. Julen 1943 var Seraphim skadet. Han befant seg på hospitalskipet «Meteor II» og var på vei til rekonvalesens på øya Westerland Sylt i Danmark.
©www.luftwaffe.be
Seraphims fly etter nødlandingen på Gossen. Smalt landingsunderstell gjorde at Bf 109-fly var utsatt for å tippe over ved avgang og landing.
Skutt ned i luftkamp
I april 1945 finner vi Seraphim i Tyskland. Han var kalt hjem til Tyskland til forsvar av Riket, Reichsverteidigung, som mange ble på slutten av krigen. Seraphim tilhørte fortsatt Jagdgeschwader 5. Den siste kjente basen hans var ved Lübeck.
Sluttkampene pågikk. De tyske jagerpilotene kjempet en umulig kamp mot svermer av allierte fly og artilleriild fra bakken.
Tyske gravmyndigheter opplyser at «Feldwebel Günter Seraphim, født 18. mai 1922, falt da hans fly ble skutt ned og krasjet nær Schweringen sør for Bremen, 10. april 1945.» Han var da snart 23 år.
Seraphims Bf 109 skal ha blitt rammet av skudd fra britiske jagerfly. Han hadde åpenbart greid komme ut av det brennende flyet før det styrtet i bakken. Men fallskjermen han hadde på seg, var ikke blitt utløst. Ved siden av ham på bakken ble det funnet en notisbok og en pakke med utenlandske mynter og en forlovelsesring.
16. mai 1945 ble Günter Seraphim gravlagt ved den lokale kirken i Schweringen. I 1955 ble levningene overført til krigskirkegården Marienkirche ved Bremen og gravlagt der.
Foto: Ukjent
Günter Seraphim
Foto: Ukjent
Gravsteinen på krigskirkegården ved Marienkirche ved Bremen.
Varig vennskap
Familien Blikø glemte aldri den unge piloten. De kjente ikke navnet hans, men lurte ofte på hvordan det gikk med ham. På 1990-tallet lyktes det Roald Blikø å oppnå kontakt med Seraphims bror og hans familie i Tyskland.
Senere har familiene møttes flere ganger, og de holder god kontakt med hverandre. Under restaureringen av Gul 3 kom Seraphims bror med to sønner på besøk til Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.
Alt startet med redningsdåden i 1943. Olette Blikø valgte å se den ukjente piloten som et menneske, ikke som en fremmed eller fiende.
“Han har en mor, han også. ”
©www.luftwaffe.be
Günter Seraphim omkranset av Birger Blikø og hans søster om bord i skipet som kom for å lete etter Gul 3 i 1943.