Forskning
Norsk Luftfartsmuseum er et kompetansesenter innenfor luftfartshistorie.
Vi styrker kunnskapen om norsk luftfartshistorie og deler dette med publikum. Forskningen fokuserer på luftfartens betydning for det norske samfunnet de siste 100 årene. Vi undersøker starten på flyging, kommersiell lufttransport, og dens innvirkning på økonomi, samfunn og kultur. Vi vurderer også luftfartens påvirkning på Norges sikkerhetspolitikk og samfunnsutvikling, samt konsekvensene av luftens rolle som krigsskueplass.
Prosjekter
Stories from Cold War Hotspots: Et europeisk forskningssamarbeid om perspektiver rundt den kalde krigen.
Norsk Luftfartsmuseum vil i perioden 2022-2025 utføre et betydelig forskningsprosjekt som heter Stories from Cold War Hotspots. Formålet med prosjektet er å gi folk flest, på tvers av landegrenser, anledningen til å dele og formidle sine historier og perspektiver rundt den kalde krigens historie:
Hovedmålene med prosjektet er:
Å vise den den internasjonale storpolitiske konflikten gjennom personlige fortellinger
Gi ny innsikt til publikum ved å formidle sivilbefolkningens opplevelser av og erfaringer med den kalde krigen på begge sider av Jernteppet
Oppnå mer og ny kunnskap om den kalde krigens historie hos et bredt publikum
Gi en bakgrunn til publikum for å forstå hvordan den kalde krigen påvirket liv tidligere, og hvordan den også påvirker liv i dag
Prosjektet er finansiert i et samarbeid med Bodø2024, og munner ut i en utstilling under Kulturhovedstadsårets vårtermin Spring Optimism som vil gi et nytt bilde av folks opplevelser av den kalde krigen på begge sider av det gamle Jernteppet. Utstillingen åpnet 13. juni 2024 og vil stå ut 2024. Du er hjertelig velkommen til å besøke den!
Partnere i dette prosjektet er Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, Allieerten Museum i Berlin, det Estiske nasjonalmuseet i Tartu, Luftfartsmuseet i Tartu, Langelandsfortet i Danmark og det skotske nasjonalmuseet i Edinburgh.
Mer informasjon kan du lese her hos Bodø 2024.
Foto: Martin Steffen, 2024
Cold War: Collective Memory and Identity
Vi arrangerte den Internasjonale forskningskonferansen Cold War: Collective Memory and Identity i Bodø 4 - 6 juni 2024, som en del av ‘Stories’-prosjektet. Snaut 40 historikere universiteter, forsknings-institusjoner og museer i 10 land deltok. Alt i alt en veldig vellykket konferanse, synes vi!
Her kan du se bilder fra konferansen, tatt av den svenske fotografen Martin Steffen.
Du kan se programmet for konferansen her.
Og du kan lese mer om foredragsholderne og sammendrag av deres presentasjoner her.
Vi planlegger å publisere en fagfellevurdert antologi med artikler basert på foredragene mot slutten av 2005.
Materialising the Cold War: Et forskningssamarbeid mellom National Museums Scotland og Norsk Luftfartsmuseum
National Museums Scotland (NMS) og University of Stirling har startet et 3-årig forskningsprosjekt som heter ’Materialising the Cold War’. Formålet med prosjektet er å studere hvordan museer samler inn og formidler den kalde krigens historie:
Hovedsakene i prosjektet er å undersøke følgende:
Cold War collected: Hvilke typer gjenstander identifiseres som “kald krigs-gjenstander»?
Cold War displayed: Hvordan formidles den kalde krigen, sammenlignet med andre konflikter?
Cold War consumed: Hvem besøker/er interessert i kald krigs-utstillinger og -gjenstander? Hvorfor og hvilken mening legger de i dem?
Partnere i dette prosjektet er Norsk Luftfartsmuseum (NL), Alliertenmuseum i Berlin, Royal Air Force Museum og Imperial War Museum i Storbritannia, i tillegg til NMS og Stirling. 2 forskere ble ansatt for til å gjennomføre prosjektet, de kom på feltstudier til Bodø i 2022/23.
Mer informasjon kan du lese her: www.nms.ac.uk/coldwar
En viktig del av prosjektet var en større internasjonal konferanse i Edinburgh i juni 2023. Artikler basert på foredragene blir publisert i en fagfellevurdert antologi publisert av Routledge i 2024. Lenke til artiklene kommer her så snart de blir publisert.
Forskning er en viktig del av Norsk Luftfartsmuseums virksomhet.
Luftfartshistorie er i tillegg et felt hvor det ikke har blitt drevet mye forskning tidligere. Så vi har store oppgaver foran oss, som vi ikke kan løse alene. Derfor samarbeider vi med andre institusjoner i inn- og utland og oppfordrer andre forskningsinstitusjoner og enkeltforskere til å velge seg luftfarten som forskningsfelt. Dersom du går med en liten forsker i magen, har du massevis av spennende forskningsmuligheter innenfor norsk luftfartshistorie!
Publiserte forskningsartikler
How the U-2 Became a Museum Object
– Local Identities and Museum Collections at Norwegian Aviation Museum in Bodø
Av Karl L. Kleve
I mai 1960 ble et U-2 spionfly skutt ned over Sverdlovsk i Sovjetunionen. Piloten Francis Gary Powers ble tatt til fange og tiltalt i en propaganda-rettsak i Moskva samme sommer. Da Powers pekte på Bodø som sin planlagte destinasjon gjorde han byen til et kald krigs «Hot-spot». U-2 ble verdenskjent som et spektakulært og mytisk fly. Selv om det aldri kom frem til Bodø i 1960 og aldri besøkte byen igjen, ble det tett forbundet med Bodø og etter hvert en viktig del av byens identitet. Å skaffe et U-2-fly til samlingen ble viktig for initiativtagerne til etableringen av Norsk Luftfartsmuseum i Bodø tidlig på 1990-tallet.
Dette kapitlet i kald krigs-antologien «Cold War Museology» drøfter U-2-flyets rolle i formingen av Bodøs identitet som et kald krigs hot-spot og setter søkelyset på hvordan lokal minnepolitikk kan påvirke museers innsamlingsvirksomhet.
Antologien «Cold War Museology» er resultatet av forskningsprosjektet «Materialising the Cold War» ledet av National Museum Scotland og Stirling University i samarbeid med Norsk Luftfartsmuseum, Alliertenmuseum Berlin, Royal Air Force Museum, Imperial War Museum og en rekke universiteter. Prosjektet har studert hvordan den kalde krigen tolkes i teori og praksis i europeiske museer.
Sivil beredskap under den kalde krigen
– Offentlige tilfluktsrom i Bodø 1945-1989
av Ann Kristin Maurdal
Perioden som omhandles i denne oppgaven ble svært omfattende både for sivil og militær beredskap. Et nytt våpen, atombomben ble tilgjengelig for supermaktene Sovjetunionen og USA. Aldri før hadde menneskene kunne utslette alt liv. Dette la føringer for de militære doktrinene som ble gjeldene i NATO alliansen. Beredskapssystemet som ble innført i Norge ble stort og omfattende. Det fikk avgjørende betydning for utviklingen av Sivilforsvaret og hvordan tilfluktsrommene skulle bygges. I denne oppgaven ses det på hvordan Bodø kommune jobbet med å sikre innbyggerne tilgang til offentlige tilfluktsrom under den kalde krigen.
Dagliglivet og aktiviteten i Anlegg 96
— Med Forsvaret som arbeidsplass i «atombombesikkert» forsvarsanlegg, 1959-1996.
av Kine-Marie Ophus
I 37 år dro vanlige mennesker på jobb på en mer uvanlig arbeidsplass. Deres arbeidsdag fulgte den samme strukturen hver dag, men samtidig var hver dag ulik. Som enkeltindivider hadde de liten innvirkning, men samlet bidro de til å forsvare rikets sikkerhet. Deres arbeidsplass var et resultat av den politiske situasjon verden sto i. Med atomtrussel, militære invensjoner og politiske uenigheter som normen, skapte den kalde krigen et behov for etablering av flyberedskap i Norge. Vitenskapelig utvikling innenfor våpenproduksjon skapte et behov for endringer i måten Forsvaret beskyttet jagerflyene. For Norge ble ett av svarene i første omgang fjellanlegg, mer spesifikt Anlegg 96. Formålet med denne masteroppgaven er å dokumentere dagliglivet og aktiviteten i Anlegg 96 gjennom intervjuer av tidsvitner.
Fearing the eye in the sky
– Ny forskning fra Luftfartsmuseet: Hvordan frykten for spionasje har påvirket sivil luftfart
av Karl L. Kleve
Da SAS åpnet den polare ruten til Seattle i 1954 og planla rute til det Fjerne Østen via Nordpolen, mente Einar Sverre Pedersen, sjefsnavigatør i SAS og oppfinneren av gyrokompasset, at dette var vel og bra, men det hadde vært bedre og tatt mye kortere tid om en rute til Tokyo kunne gå over Sibir i stedet. Men dette var dessverre umulig så lenge Sovjetunionen sa nei.
Før Andre Verdenskrig drømte luftfartsentusiaster om den dagen flyet kunne frakte folk og gods raskt og lett til alle verdenshjørner. Luften er tross alt uten fysiske hindringer. Men det har aldri blitt så lett, for luften er full av andre hindringer: Den kontrolleres og voktes av hundrevis av suverene stater som må gi sin tillatelse om en rute skal krysse deres luftrom. Og hvem vet hva et fly kan finne på når det først er der oppe, uhindret …
Artikkelen er en av 11 artikler basert på de beste bidragene til Need to Know etterretningshistorie-konferansene i Bodø 2018 og Tallinn 2019. Den kommer på trykk i desember-nummeret av tidsskriftet 'The International Journal of Intelligence, Security and Public Affairs'.
Making Iron Curtain overflights legal: Soviet
– Scandinavian aviation negotiations in the early Cold War
av Karl L. Kleve
Boken inneholder flere forskningsartikler som alle fokuserer på turistreiser over Jernteppet under den kalde krigen. Den er et resultat av et større forskningsprosjekt ledet av historikerne Sune Bechmann Pedersen fra Lunds og Gøteborgs Universitet og Christian Noack fra Amsterdams Universitet. Forfatterne er historikere fra en rekke europeiske og nordamerikanske universiteter, pluss Norsk Luftfartsmuseum.
Kleves artikkel omhandler et tema som er svært lite utforsket men helt nødvendig for fremveksten av internasjonal luftfart: Etableringen av internasjonale, bilaterale luftfartsavtaler. Artikkelen fokuserer primært på fremveksten og utviklingen av luftfartsavtalen mellom Sovjetunionen og de skandinaviske landene.
Her kan du kjøpe boka.