Nettutstilling Gul 3
Foto: Fox Photos/Getty Images
Når flyene herjer
Introduksjonen av bombefly satte sivile i en ny og utsatt posisjon. Snart ble byer med sivilbefolkning krigens fremste slagmark. Dagens kriger utspiller seg fortsatt i byer. Når byene bombes, er den store majoriteten av ofrene sivile. Dette til tross for at krigens folkerett forbyr parter i krig å angripe sivilbefolkning og sivil infrastruktur.
Lær mer om hva som er lov og ikke lov i krig gjennom dette undervisningsopplegget fra Røde Kors: https://narkrigenraser.no/
Flyangrep mot sivile
Ideen om krig fra lufta ble unnfanget i Libya for mer enn hundre år siden. En høstdag i 1911 kastet en ung italiensk pilot en granat fra flyet mot tropper på bakken. Libya var den gang en provins under det tyrkiske, osmanske rike som Italia var i krig med.
Den nye teknologien viste seg lite presis. Bombene rammet alle og bredt. Snart sto vanlige folk i vanlige hus i vanlige byer midt i kamphandlingene. Barn som sov fredfullt i sengen, kunne i neste øyeblikk bli drept av bomber.
© lWM
Dette bildet sto på forsiden av Life Magazine 23. september 1940. Eileen Dunne ble truffet av splinter fra en tysk bombe under Slaget om Storbritannia. Her er hun på et sykehus.
Fra by til by
I 1937 ble den lille baskiske baskiske byen Guernica ødelagt i flyangrep. Målet var jernbanestasjonen, en fabrikk og en viktig bro, men da flyene forsvant lå Guernica i ruiner. Dette var første gang i Europas historie at et luftangrep som rammet sivile ble kjent over hele verden.
Siden har uskyldige mennesker verden rundt blitt rammet av flyangrep. Fra Guernica, via bombingen av byer som Dresden og Hiroshima, går det en blodrød tråd til Aleppo og Ukraina vår tid.
Warszawa, Polen 1939
1. september 1939 angrep Nazi-Tyskland Polen. Det ble starten på andre verdenskrig. Sivile, som den ti år gamle jenta på dette bildet, havnet i skuddlinjen. Søsteren fortviler. Ulykken skjedde da en gruppe kvinner var ute og plukket poteter. Tyske fly kom lavt inn og feide over området med maskingeværer. Om angrepet bevisst var rettet mot sivile, og dermed var en krigsforbrytelse, er ukjent.
Foto: Julien Bryan / United States Holocaust Memorial Museum
Bodø, Norge 1940
9. april 1940 ble Norge angrepet av tyske styrker. Bombeflyene hadde ordre om å bombe aller byer hvor de møtte motstand. Namsos, Steinkjer, Elverum, Molde, Kristiansund og Narvik ble totalskadd i tyske bombeangrep. 27. mai ble Bodø ble bombet til ruiner. Byen ble ansett som et militært støttepunkt mot Narvik, der det pågikk kamper, men angrepet rammet sivile hardt. 15 mennesker mistet livet. Av byens 760 hus gikk 420 tapt.
Foto: Frivik familiealbum
Bodø etter bombingen i 1940.
Syria 2021
Tenk deg en situasjon der hjemmet ditt og skolen er lagt i ruiner av bomber. Det finnes ingen strøm eller vann, veiene er ødelagt og politiet er borte. Farlige mennesker streifer rundt i ruinene. Dette er situasjonen for mange barn i områder som er ødelagt av bombeangrep. Dette bildet er fra Syria i 2021.
Foto: Omar Albam/SOPA Images/LightRocket via Getty Images
Kan angrep som rammer sivile rettferdiggjøres?
Det finnes klare regler for krig. De kalles krigens folkerett.
Partene i en krig må skille mellom sivile og militære mål. Sivile som selv ikke deltar i fiendtligheter, skal skånes. Det er ikke lov å tilføre større onder, spesielt overfor sivile, enn det som er nødvendig for å fremme legitime målsettinger. Dette er vanskelig når krig utspilles i byer.
Infrastruktur i byer er tett knyttet sammen i nettverk. Hvis vann, kloakk eller elektrisitet ødelegges ett sted, kan hele eller store deler av byen bli rammet. I enkelte kriger har sivilbefolkningen blitt målrettede ofre for luftangrep. Slike angrep er en krigsforbrytelse
Det beste og verste som bor i oss
Krig kan få frem det beste og verste i mennesker. Ikke bare hos de stridende partene som er direkte involvert, men også hos alle dem som står på utsiden.
Kriger som foregår langt borte kan kjennes som noe abstrakt, og ofrene er fremmede for oss. Så er det lett å tenke at det ikke angår oss. Kan vi gjøre noe for å hindre krig?
Olette Blikø valgte å se den ukjente piloten hun reddet i 1943 som et menneske, ikke som en fremmed eller fiende.