Sivil utstilling
Vi flyr! - en reise gjennom norsk luftfartshistorie
Fra de tidlige drømmer om å fly, til pionertid med halsbrekkende manøvrer, via rutetrafikkens spede begynnelse og til dagen i dag, hvor flygning er blitt en hverdagslig ting.
Se video av sivile fly utstilling ↑
Drømmer om å fly
Det hele startet med en drøm. Inspirert av fugler, frø og insekter koblet menneskene kreativitet og teknisk kunnskap til å skape et fly som kunne fly. Museet hyller denne drømmen som ble virkelig, med et stort forundringskabinett med ulike gjenstander som knyttes til flygedrømmen.
I utstillingen stifter du nærmere bekjentskap med Martha, Eskil og Grunau-gjengen. De realiserte alle sine drømmer om å fly. Martha så flyene passere over himmelen i Steigen, og drømte. Som voksen ble hun pilot for både fly og helikopter. Eskil ville enten bli gårdbruker eller pilot. Han ble testpilot for de nye F-35-jagerflyene. Grunau-gjengen levde ut drømmen sin ved å bygge flyet sitt selv, et glidefly av typen Grunau, på foreldrenes soverom.
Norsk Luftfartsmuseum presenterer sivil utstilling i denne videoen.
Pionertid. En nasjon vokser frem
Da Norge ble et selvstendig land i 1905, var luftfartens æra akkurat begynt. De første flygerne var modige, entusiastiske og preget av eventyrlyst. Etter hvert som ny teknologi ble utviklet, ble flyselskaper og flyruter opprettet over hele Europa.
Norge reagerte heller tregt på den nye teknologien og dens muligheter. Flere pionerer prøvde seg med flyselskap og flyruter, men lyktes ikke i lengden. Roald Amundsen gjorde seg bemerket med å ta i bruk fly og luftskip for å utforske Nordpol-områdene.
Et folk knyttes sammen
I perioden 1930–1975 skjedde det en rask utvikling av luftfarten i Norge. I 1935 gikk staten inn med økonomisk støtte og organisering, og faste sjøflyruter kom på plass. Værforhold og navigasjon var en utfordring. Etter krigen ble flyene stadig bedre og mer avansert. Nye flyplasser ble bygget, flyselskaper ble dannet, og flyruter forandret det norske dagliglivet fullstendig.
Den sjøfarende nasjonen Norge ble helt avhengig av flytrafikken. Luftfarten vokste fra å være for de få og rike til å bli et massekommunikasjonsmiddel med flyruter til selv de mest avsidesliggende steder. Slik bandt luftfarten hele nasjonen sammen. I den samme perioden knyttet også luftfarten Norge til resten av verden.
Sikkerhet
Luftfarten har en sentral plass i den norske hverdagen. Mange systemer må fungere sammen for at den skal være trygg og effektiv. Men hvordan virker disse systemene? Hvordan får man flyene opp i luften? Hvordan kan flyplassene drive effektivt? Kan noe så lite som en bolt ha betydning for sikkerheten? Og viktigst av alt: Hvordan kan vi bruke det vi vet i dag til å forbedre sikkerheten i fremtiden?
Hvordan kan vi fly?
Hvordan er det mulig at et tungt fly i metall kan lette? I utstillingen «Hvordan kan vi fly?» er det mange aktivitetsstasjoner du kan teste. Her kan du blant annet gjøre forsøk med luft og trykk – og kanskje få noen aha-opplevelser? Småflyet Cessna 150 er åpent. Her kan du teste flyroret og drømme deg litt bort.
Fremtidskabinettet
Hvordan vil fremtiden se ut? Hvilke utfordringer står luftfarten overfor? Fremtidskabinettet avslutter utstillingen, men ser samtidig fremover. Planeten vår står overfor en gigantisk miljøutfordring med forurensning. Hvordan kan den løses? Er elektriske fly svaret? Kan vi klare å løse denne altoverskyggende oppgaven med kreativitet, inspirasjon fra naturen og ny teknologi?