Bell UH-1B Iroquois

I 1950 undersøkte U.S. Army mulighetene for å flytte tropper og utstyr raskere gjennom luften, og flyfabrikken Bell skapte da et konsept som ble revolusjonerende for utviklingen av senere helikoptre.

Prototypen XH-40, med en T-53 gassturbin på 700 hk, fløy første gang i 1956. Klengenavnet «Huey» kom som et resultat av den første militære betegnelsen på helikopteret, HU-1. Nøkkelen til suksess var bruken av gassturbin i stedet for stempelmotor.

Ut over på 1960-tallet ble helikopteret kjent som UH-1 «Iroquoise». Utgavene UH-1B og C samt den større UH-1D ble benyttet i stor utstrekning av de amerikanske styrkene til taktisk transport i Vietnam. Den sivile utgaven fikk betegnelsen Bell 204.

Luftforsvaret mottok de fire første UH-1B i juli 1963 som en del av NATOs våpenhjelpprogram. 339 skvadronen ble gjenopprettet på Bardufoss som helikopterskvadron, og også skvadronene 720 og 719 ble oppsatt med UH-1B. Skvadronenes primæroppgave var støtteoppdrag for Hæren. Sekundæroppgaven var redningstjeneste, militær transport og støtte til det sivile samfunnet.

Museets Bell

Luftforsvarsmuseets Bell UH-1B, 64-14079/079, ble overtatt av Luftforsvaret 20. oktober 1966 og var ved 720 skvadronen i hele sin operative periode i Norge. I april 1978 ble maskinen tatt ut til å tjenestegjøre i NORAIR, som en del av den norske styrken til FN i Libanon (UNIFIL). Tilbake på Rygge i juli 1979 ble helikopteret igjen malt i den originale olivengrønne fargen. Da UH-1B på slutten av 1980-tallet ble skiftet ut med Bell 412, hadde 64-14079/079 opparbeidet en flytid i 720-skvadronen på 8128,8 timer. Helikopteret ble overført til Forsvarsmuseet i 1995 for å formidle historien om Norges FN-engasjement.

Helikopteret er lakkert i hvitt med UN i svart på begge lastedørene. For øvrig har det samme merking som andre norske UH-1B.