Gidsken Jakobsen
Foto: ukjent / Maihaugen
Gidsken på Lillehammer vinteren 1930. Hun har landet med sjøflyet «Måsen» på den islagte Mjøsa.
På seilduksvinger over Norge med Gidsken Jakobsen
Hun kunne levd et trygt liv som kontordame i farens firma i Narvik – en liten by nord for Polarsirkelen. Isteden ble Gidsken Jakobsen Norges andre kvinnelige flyger. Hun tok flysertifikatet i 1929, stiftet tre flyselskap og drev en mangesidig virksomhet med egne fly i sju år.
Når vi i dag flyr jorden rundt som den største selvfølge, kan vi undre oss over den utviklingen som har skjedd siden Gidsken første gang steg til værs. Forsvaret hadde fly, men sivil luftfart eksisterte knapt, og det fantes ingen flyplasser. Gidsken hadde bare råd til små, skrøpelige fly og kom ut for livsfarlige ulykker. Som kvinne i luftfart ble hun møtt med fordommer, og for mange ble hun aldri mer enn en dumdristig jentunge. Likevel sprengte hun grenser.
Bli bedre kjent med Gidsken Jakobsen og hennes eventyrlige flygerliv i denne nettutstillingen.
Utforsk temaene i utstillingen:
-
Opp til skyene
Drøm – virkelighet
Hvordan ser en kvinnelig flyger ut?
Oppvekst
Drømmen om å fly oppstår
Til flyskole i Stockholm
«Måsen»
Konflikt med egne arbeidere
Jeg flyr ikke blott til lyst! -
Utrolige reiser
Frihet – grenser
En vinterlig luftseilas
Berømt og omstridt
En flukt til frihet
På motorsykkel til Roma -
Nedturen
Håp – resignasjon
Sightseeing på Vestlandet
Motoren rev seg løs fra flyet i lufta
Ny ulykke i Olden
I grenselandet
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
På flyskole i Stockholm.
Hvordan ser en kvinnelig flyger ut?
“Gidsken Jakobsen er en søt liten pike. Det er det rette ordet. Det er intet amazoneaktig ved henne, ingenting som får en til å tenke på en flyvers strabasiøse liv og rent manuelle arbeide (…) Iført sportsbenklær og grønn genser, rød i kinnene, sund og frisk i det hele – og meget kvinnelig. Kort sagt en bedårende liten pike, som vi gjerne skulde ta os en flyvetur med, – vel å merke når det blir litt varmere i været.”
Slik beskriver Adresseavisen i Trondheim sitt møte med den 21 år gamle Gidsken Jakobsen 29. desember 1929. Hun hadde tidligere på dagen kommet til byen i eget sjøfly, “Måsen”, og landet i Ilsvika. Avisens medarbeider møtte henne på hotell Britannia.
I Trondheim, som ellers i Norge, var folk nysgjerrige på hvem Gidsken var. Som purung “flyverske” med eget fly brøt hun markant med hvordan tingene skulle være.
Adresseavisens beskrivelse er typisk for hvordan aviser i samtiden oppfattet Gidsken. Hun ble sett og vurdert med menns øyne. I teksten får utseende, kropp og klær umiddelbart oppmerksomhet. Det hun er i ferd med å utføre, kommer i andre rekke. Vi får vite at hun er en «bedårende liten pike». Dette etterfølges av et ønske om en “flyvetur”, noe som gir teksten en seksuell undertone.
Beskrivelsen limer Gidsken fast til en tidstypisk ungpikerolle som liten og ukyndig. Det var ingenting i det Adresseavisen skrev, som gjorde det lettere for leserne å skjønne hvordan hun kunne fly høyt oppe under skyene.
Foto: Schrøder / Sverresborg Trøndelag FolkemuseumGidsken på flottøren til sitt første fly, “Måsen”, som hun kom med til Trondheim i 1929. Flyet lå i Ilsvika.
Oppvekst
Gidsken Jakobsen ble født 1. august 1908 og vokste opp i Narvik. Oppdrift og eventyrlyst lå i blodet.
Faren, Nils Jakobsen, hadde i unge år vært styrmann på jekter som seilte langs kysten i allslags vær. Moren, Johanna, var hjemmeværende husmor. I Narvik slo familien seg opp på handel med trelast og fisk.
I en periode under og etter første verdenskrig drev Nils Jakobsen skipsbyggeri med sytti ansatte. Han tjente godt på risikabel fraktfart under krigen for deretter å gå konkurs. Gidsken beskriver dette som et hardt slag for familien, selv om handelen med trelast og fisk fortsatte.
Det var uansett ingen tvil om at Gidsken kom fra et bedrestilt hjem. Gidsken møtte på skolen i kjoler som bare et fåtall ville hatt råd til, og ble den første som fikk sykkel. 15 år gammel virket hun å være lei småbylivet i Narvik.
I et brev til en venninne luftet hun drømmene sine: La oss dra til Hollywood og bli filmstjerner!
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken I fire-femårsalderen.
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken sammen med mor, far, bestemor og søsken foran hjemmet på Fagernes i Narvik. Gidsken står til venstre for moren.
Drømmen om å fly oppstår
Etter folkeskolen gikk Gidsken Treiders handelsskole i Oslo. Deretter begynte hun i farens firma som kontordame. Fremtiden virket trygg, og Gidsken hadde funnet et yrke som ble ansett som passende for en ung, ugift kvinne den gangen.
Men så, en sommerdag i 1928, skjedde det noe eventyrlig!
Et tremotors Junkers sjøfly dundret inn Ofotfjorden og landet i Narvik. Flyet var svensk og het “Uppland”. Det var på vei til Svalbard for å delta i letingen etter luftskipet “Italia”, som var savnet i nord. Gidsken fulgte spent med og fikk selv lyst til å fly.
Senere på sommeren kom italienske flygere som hadde deltatt i søket ved Svalbard, med skip til Narvik. Gidsken ble kjent med Umberto Maddalena. Det skulle forandret livet hennes:
Foto: ukjent
Umberto Maddalena
“Maddalena var Italias, om ikke verdens mest berømte flyger, og han sa at jeg burde bli flyverske. Dette virket jo på ei ung jente. Maddalena hadde verdensrekord i høyde og hastighet. Han var avbildet i Allers med medaljer over hele seg. Jeg var oppe i skyene. Det var da jeg endelig bestemte meg for å bli flyver.”
— Gidsken Jakobsen
Foto: ukjent / Fred Goldberg Collection
”Uppland” har landet i Narvik og kaia er full av folk som vil se.
Til flyskole i Stockholm
Mens de fleste venninnene forberedte seg på et liv ved kjøkkenbenken og i ekteskapet, begynte Gidsken å lete etter skoler hvor hun kunne lære å fly. Foreldrene var skeptiske, forteller hun. Særlig moren, som fryktet ulykker. Faren forsto henne bedre og sa seg villig til å hjelpe med penger.
I Norge fantes det militære flyskoler, men de var ikke åpne for kvinner. Dagny Berger, Norges første kvinne med flysertifikat, hadde utdannet seg ved De Havilland Aircraft Companys flyskole utenfor London i 1927. Gidsken sendte forespørsel til Aero-Materiels flygskola utenfor Stockholm og ble tatt opp som elev der.
Kullet besto av Gidsken og 17 menn. Den praktiske opplæringen foregikk i Moth-fly med åpen cockpit. Gidsken besto førerprøven, og 15. mars 1929 utstedte luftfartsmyndigheten sertifikat nr. 28 i Sverige til Gidsken Jakobsen. Sertifikatet ga henne lov til å fly landfly uten passasjerer.
“Vi sto der med våre papirer i hendene, men å si at vi kunne fly var nok å ta sterkt i”
— uttrykte Gidsken femti år senere.
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken foran et av Moth-flyene hun fløy med på flyskolen. Bildet er muligens tatt i forbindelse med den praktiske flyprøven i mars 1929.
“Måsen”
I 1929 fantes det ingen sivile landflyplasser i Norge. Det sto heller ingen stilling ledig og ventet på en kvinne som ønsket å fly.
Skulle Gidsken fortsette, måtte det bli for egen regning og med sjøfly. Gidsken kontaktet den finske stats flygemaskinfabrikk, Sääski, i Helsingfors. Der lærte hun seg vannflyging og kjøpte samtidig et toseters Sääski sjøfly.
Sääski betyr mygg. Flyet målte 8,8 meter mellom vingespissene og var 7,5 meter langt. Skrog og flottører var i tre og finer, mens de doble vingene var trukket med duk, silke og lin, og overstrøket med fem lag metallmaling. I forenden satt en 118-hesters motor. Prisen var 18 000 kroner – sju ganger hennes egen årslønn i 1929/30!
Flyet ble døpt “Måsen” under en seremoni i Helsingfors med ledelsen for Sääski-fabrikken og andre prominente gjester til stede. Gidsken og en finsk flyger, Georg Jäderholm, fløy deretter maskinen den lange veien hjem til Narvik.
Der var en stor folkemengde møtt frem for å ta imot dem.
“Flygerne fikk en saa hjertelig mottagelse som det er meget sjelden at se blandt nordboere”
— skrev Ofotens Tidende etterpå.
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
“Måsen” blir døpt i Helsingfors. Gidsken nummer fire fra venstre.
Foto: Trygve Romsloe / Norsk Luftfartsmuseum
”Måsen” foran hangaren hjemme på Fagernes i Narvik.
Konflikt med egne arbeidere
Det var nok ikke alle som jublet da Gidsken kom hjem med fly. Narvik var en sterkt klassedelt by der vanlige folk slet med å få endene til å møtes. At en arbeidsgiver som Nils Jakobsen valgte å disponere midler til datterens flyvirksomhet, falt den lokale arbeiderbevegelsen tungt for brystet.
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken ca. 1930. Kort hår med sideskill og krøller var høyeste mote. Kåpen er prydet med dyrebare pelskanter og merker knyttet til flyvirksomheten hennes.
“En eksentrisk dame som vil være noe utenom det almindelige”
— sto det i et leserinnlegg i Fremover da det ble kjent at Gidsken skulle lære å fly i Stockholm
Innsenderen fortsetter: For andet enn fornøielse er det jo ikke (…) De penger som nu skal ødelegges borte i Stockholm er penger som hr. Jakobsen paa en maate har suget ut av sine medarbeidere (…) Det skulde være ret at tenke som saa, at en arbeidsgiver som ikke har raad til at betale sine arbeidere mer end en 50–60 øre timen (…) heller ikke skulle ha raad til at holde to biler, og la sine barn kaste bort tusener til ingen nytte borte i utlandet.
Konflikten mellom Nils Jakobsen og hans arbeidere fortsatte utover i 1930-årene. Betydelige midler gikk på samme tid ut av familiens firma. Det var kjøp av fly, reparasjoner, drivstoff, månedslange hotellopphold og lange reiser til Europa og USA. Forholdet til arbeidsfolkene forble vanskelig.
Jeg flyr ikke blott til lyst!
Gidsken fikk sikkert med seg kritikken. På spørsmål fra en avis om hva “Måsen” skulle brukes til, svarte hun kontant: “Jeg flyr ikke blott til lyst – men for å leve av det!”.
Nils Jakobsen fikk satt opp en liten hangar i sjøkanten ved familiens trelastlager, og den ble base for flyaktiviteten. Gidsken leide inn flyger og tilbød passasjerflygning i lokalområdet. Selv hadde hun bare privatførersertifikat og dermed ikke lov til å frakte passasjerer.
Utpå høstparten havarerte “Måsen” under landing i Stamsund i Lofoten. Flyger og passasjer kom fra det uten skade, men det ble slått hull i en flottør. Flyet tok overvekt og kom under vann. Lerret, tre og motor – alt ble vått. “Måsen” ble berget og reparert, men skulle aldri bli like bra som før. Motoren fikk rustflekker, og flottørene lekket vann. Flyet ble tyngre og mistet sin opprinnelige stigeevne.
Landing på Lomnessjøen i Rendalen.
Foto: Ola G. Aas / Norsk luftfartsmuseum
En vinterlig luftseilas
20. desember 1929 sto følgende lille notis å lese i Narvik-avisen Fremover: “Frk. Gidsken Jakobsen sammen med den finske flyver Leppänen startet tirsdag med flyvemaskinen “Maasen” for Oslo. Flyverne mente at være tilbake til jul.”
Hensikten med turen var å få “Måsen” registrert og godkjent til bruk i Norge. Det mente Gidsken å få ordnet ved Marinens flyvevesen i Horten. Ingen hadde noensinne fløyet fra så langt nord til sør i Norge vinterstid. I Narvik var sola under horisonten hele døgnet. Også videre sørover i Norge var dagslyset begrenset. Ferden skulle til alt overmål utføres med et spinkelt sjøfly der flygerne satt i åpen cockpit og frøs!
Flygerne hoppet fra sted til sted sørover langs kysten fra Narvik. Mørke og sterk vind skapte vansker, og de ble liggende værfaste i dagevis. Ved Leines i Nordland måtte «Måsen» tjores med 18 tau for ikke å bli blåst på sjøen.
Ved nyttårstid kom de til Trondheim. Ferden fortsatte videre langs kysten til Molde og Åndalsnes. De gjorde flere mislykkede forsøk på å komme seg over fjellene til Østlandet. Til slutt greide de å fly over fra Lærdal i Sogn, via Filefjell til Vassfaret i Valdres.
20. januar 1930 landet de to flygerne i Frognerkilen i Oslo. Da hadde flyturen vart i 35 dager.
Foto: ukjent / Fylkesarkivet i Vestland
På vei til Oslo landet “Måsen” en rekke steder. Dette bildet er tatt 10. januar 1930 på Oppstrynsvatnet i Stryn.
Trøndelagen 20. desember 1929
Berømt og omstridt
Aviser og radio hadde fulgt den lange, dramatiske flyturen med daglige oppdateringer. Gidsken gjorde varig inntrykk på mange av dem som fikk møte henne.
“Eg hugsar godt den flotte kvinna, Gidsken Jakobsen, då ho steig i land. Ho hadde skinnhjelm og skinnklede, og vi tykte det var ei flott dame”
— mintes Ingrid Grubse Aasen over sytti år senere.
Som lita jente fikk hun møte Gidsken på Åheim i Møre i 1930.
Da Gidsken kom til Oslo, var hun blitt berømt. Hun er “den unge dame som nu hele Norge kjenner”, konstaterte magasinet Vor Tid. “Hele landet er på fornavn med henne.” En slik vinterlig ferd i allslags vær hadde ingen gjort tidligere. “Godt gjort, frøken Gidsken!”
Andre var sterkt kritiske. “Hadde Gidsken tatt rutebåten, vilde hun for lang tid siden ha vært fremme”, skrev Dagbladet hånlig. Avisa beskrev flyturen som en dumdristig serie “selvmordsforsøk”.
I et foredrag i Oslo rykket flypioner Tryggve Gran ut med et kraftig forsvar av Gidsken: “Frøken Gidsken Jakobsens ankomst til Oslo i sin flymaskin betyr uten tvil at et nytt kapittel er begynt i norsk flyvnings historie”, hevdet han:
“Hun kan ’gå på’ når det gjelder, og kan vente når hun finner det påkrevet, til trods for folkesnak, kritik og smædeviser (…) Hadde hun tilhørt en stor flyveinteressert nasjon kunde man uten større risiko spådd henne en lysende fremtid.”
Foto: Henriksen og Steen / Nasjonalbiblioteket
Gidsken har nettopp landet i Oslo og venter på å bli satt i land med båt. Kopilot Ville Leppänen i bakgrunnen.
En flukt til frihet
Gidsken ga aldri et klart svar på hvorfor hun valgte å fly midt på vinteren med all den ekstra risikoen det innebar.
Kanskje var det heller ingen som spurte henne om det. Tidlig i 1930-årene skulle flygingen “fremfor alt være spennende og hasardiøs, en utfoldelse av snarrådighet og mot”, skriver Viggo Widerøe i sin bok Pionertid. “En flyger som ikke gikk for å være en ‘fresk kar’, ble ikke regnet for å være noe tess”
I virkeligheten hadde Gidsken også andre grunner til å starte midtvinters. Skjult for Norge utspant det seg et personlig drama i kulissene. Senere i livet røpet Gidsken at hun egentlig skulle forlove seg med ungdomskjæresten Sverre den jula:
“Da stakk jeg av med “Måsen” og svek ham til fordel for en finsk flykaptein. Det var dårlig gjort av meg, men jeg skjønte at det var en avstand mellom oss. Sverre sa mange ganger til meg at når vi gifter oss, skal du ikke få sånn fin kjole. Han snakket om sparekampanje (…) Han finske flykapteinen var ikke interessert i kjolekjøp og sånt.”
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken og Ville Leppänen.
I 1930 innebar et giftemål et tydelig skille i livet. De fleste gifte kvinner ga opp egen yrkesaktivitet og ble hjemmeværende husmødre som ble forsørget av mannen. Den ufriheten det innebar, fristet neppe Gidsken. Hun forble yrkesaktiv og stiftet aldri famili
På motorsykkel til Roma
Gidsken elsket fart og spenning, og det gjaldt ikke bare fly!
Hun deltok i billøp utenfor Narvik, og høsten 1931 dro hun på motorsykkeltur til Roma. Med seg hadde hun venninnen Margit Frydendal. I dag reiser vi til Roma med fly på et par timer. Den gang var Roma en fjern, uoppnåelig drøm for de fleste nordmenn.
Sykkelen var en 350-kubikker av merket A. J. Stevens som Gidsken hadde fått hos faren. Første etappe gikk med tog til Kiruna, for det fantes ingen vei mellom nord og sør i Norge. I Kiruna satte de seg på sykkelen. Så suste de av gårde til Stockholm og København, og videre gjennom Tyskland, Tsjekkoslovakia og Østerrike til Roma. I Italia gikk de tom for penger. Gidsken sendte iltelegram til faren i Narvik og ba om 600 lire. Det ble misforståelse, så faren sendte 6 000!
Hjemturen gikk via Alpene til Rotterdam og derfra med skip til Narvik. De kjørte 8 500 kilometer. Turen varte i ni uker og kostet 900 kroner. Det tilsvarte nesten en halv årslønn for en arbeider i 1931. Ni uker ferie var også svært uvanlig!
Foto: ukjent / Norsk Luftfartsmuseum
Margit Frydendal holder sykkelen mens Gidsken fyller på motorolje. Bildet er trolig tatt i nærheten av Narvik.
Foto: Sverre Lyngnes / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken og søsteren hennes, Borghild, fotografert i Volda 1934. De er på vei ut i båt til Gidskens sjøfly.
Sightseeing på Vestlandet
Våren 1932 dannet Gidsken og militærflygeren Gunnar Johannes Wicklund-Hansen flyselskapet Nord-Norges Aero A/S. De største aksjonærene var fra Trondheim. Der ble også et Junkers F 13W- fly med plass til to flygere og fire passasjerer kjøpt.
Gidskens første fly, “Måsen”, var nå gått tapt for henne. Hun og faren greide aldri å betale hele kjøpesummen, så flyet var blitt solgt på tvangsauksjon i Helsingfors høsten 1931.
Den nye Junkers-maskinen ønsket Gidsken å bruke til post- og passasjerflyruter i Nord-Norge. Hun tilbød også Røde Kors ambulanseflyging, men ingen av delene fikk tilstrekkelig støtte. Sommeren 1933 fløy hun sightseeing på Vestlandet med turister fra store cruiseskip som ankret opp i fjordene. Med som flyger hadde hun norskamerikaneren Birger Johnsen fra Liland i Ofoten.
Fra Kviknes Hotell ved Sognefjorden fløy de turer fra åtte-tida om morgenen til det ble mørkt om kvelden. Forretningen gikk ifølge flygerne selv strykende, men turistsesongen var kort.
1. august fylte Gidsken 25 år, og på dagen sto følgende å lese om henne i avisen Sogningen:
“I hele sommer har hun fløiet turister i Sognefjorden. Den vevre, graciøse og humørfylte skikkelse er blitt såre populær. Hun hører denne solrike og strålende sommer til. Uten Gidsken, som har larmet over våre hoder fra morgen til kvell, hadde ikke sommeren vært komplett. Derfor sier vi gratulerer med dagen, og kom snart igjen!”
Foto: ukjent / Norsk luftfartsmuseum
Gidsken med flyger Birger Johnsen (t.v.) og hotelleier Sigurd Kvikne på vingen av hennes Junkers-fly i Balestrand. Bak ser vi Kviknes Hotell.
Motoren rev seg løs fra flyet i lufta
Sommeren 1934 var Gidsken og Birger Johnsen tilbake ved Sognefjorden, klare for en ny turistsesong med samme maskin. De hadde fått en skade på propellen og fikk en lokal smed i Balestrand til å reparere den. Men ble det godt nok? Det måtte de til værs for å teste ut, forteller Gidsken:
“Da vi var kommet opp cirka 500 meter så jeg at naglene ved siden av meg så ut til å løsne. Jeg reduserte farta, slik at Birger skulle høre meg, og sa: Du Birger, vi må gå ned. Naglene begynner å gå. Det kan skje en katastrofe. Tull og vas, sa Birger. Det er bare ventilene som ikke er rett innstilt.”
De steg hardt. 900 meter oppe ristet motoren løs fra flykroppen og falt ned. Vekttapet gjorde flyet ubalansert, og det begynte å steile.
Birger beordret Gidsken og en gutt som var med, lengst frem i flyet for å oppveie noe av vekttapet. Så prøvde han å tvinge flyet ned i glideflukt. Det gikk! De landet på fjorden uten at noen ble skadet. Et slikt uhell hadde etter sigende bare skjedd tre ganger tidligere i historien, men dette var første gang at noen kom fra det med livet i behold.
Kopi av Birger Johnsens håndskrevne rapport om ulykken.
Nytt havari
Junkers-flyet var blitt vrak og kunne ikke brukes mer. Høsten 1934 dannet Gidsken et nytt flyselskap, Bergens Aero A/S, i lag med interessenter fra Bergen. Hun byttet Junkers-vraket mot to mindre Junkers K.16 i Tyskland og la planer for flyruter Bergen–Newcastle og Bergen–Hull. Ifølge Gidsken hadde hun fire større Saro Cloud-maskiner på hånden som lå klare i Calcutta.
Gidsken sendte myndighetene en uferdig søknad om tillatelse til å opprette flyrutene, men søknaden kom aldri i betraktning. Straks før jul 1934 fikk Det Norske Luftfartselskap enekonsesjon på norske flyruter i ti år. Det ble starten på moderne norsk luftfart.
I 1936 prøvde Gidsken å gjenoppta turistflyging med et Loening Air Yacht amfibiefly i Olden i Nordfjord. En av de første dagene traff flyet ett eller annet hardt i sjøen under landing. Det brakk i to og sjøvann strømmet inn. En passasjer fikk slått hull i et vindu og dratt de andre i trygghet opp på det flytende vraket før de druknet.
Gidsken ga opp flygingen og gikk i stedet inn i ledelsen av familiens firma i Narvik. Under krigen hadde hun storeksport av fisk til Tyskland. I etterkant ble hun tiltalt for økonomisk landssvik, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Senere i livet ledet Gidsken et konglomerat av forretninger som spente fra skogsdrift og trelasthandel til turiststasjon og malmleting.
På eldre dager bosatte hun seg med søstrene sine, Camilla og Borghild, på Tretten i Gudbrandsdalen. Gidsken Jakobsen døde den 13. juni 1990.
Foto: ukjent / Riksarkivet
Gidskens Loening var et amfibiefly, dvs. at det kunne brukes både med hjul på land og som flybåt. Flyet ble kjøpt i USA og ble fraktet med Amerika-båten til Bergen, der dette bildet er tatt.
I grenselandet
Det sies at øyeblikket her og nå utgjør livets grense. For Gidsken kan det virke som hvert øyeblikk ikke var en grense, men en mulighet. Som flyger opererte hun på grensen mellom det lovlige og ulovlige, det forsvarlige og dumdristige. Hun fløy uten flygetillatelser og papirer, og kunne gå hardt frem overfor andre. Men slik banet hun også vei for noe nytt.
Det lar seg ikke stikke under stol at Gidsken nøt godt av å ha en velstående bakgrunn med en far som støttet henne. Det åpnet for et liv med spenning, frihet og en viss glamour. Som flyger kan hun ses som en representant for en ny generasjon “sportskvinder” som i 1930-årene utfordret menn på nye arenaer i samfunnet. Dette var kvinner som iførte seg sporty klær, røyket og drakk på kafé, lot være å gifte seg, tjente egne penger og hadde fritid. De trosset gamle forbud som individer, men sto ikke på barrikadene for kvinners rettigheter.
Gidsken Jakobsen var den andre som startet flyselskap i Nord-Norge og den første som drev sivil flyvirksomhet fra landsdelen. Hun viste 1930-årenes Norge at mennesker fra langt mot nord – fra det som den gang gjerne ble sett på som en tilbakeliggende utkant av landet – kunne bidra både med pionervirksomhet og nye impulser til det norske samfunnet. Som kvinne i en verden der menn styrte og bestemte, brøt hun med oppfatninger om hvordan ting skulle være. Hun viste samtiden at kvinner kunne fly like bra som menn, og på veien opp til himmelen etterlot hun et rom for undring som åpnet for nye bilder av hvordan et liv kunne leves.
Foto: John Johannessen / Norsk Luftfartsmuseum
Gidsken og Birger Johnsen sammen med venner på Oppigården, Storvik, i Gildeskål kommune.
Produksjon
Tekst: Olav Gynnild
Design: BYRAA
Kilder og litteratur
Laila Nordby:
13 lydbåndopptak med Gidsken Jakobsen, 1980.
Norsk Luftfartsmuseums arkiv.
Luftfartsrådets arkiv, Riksarkivet:
RAFA-5942 - Forsvaret, Luftfartsrådet / Statens luftfartsstyre.
Olav Gynnild:
Seilas i Storm. Et portrett av flypioneren Gidsken Jakobsen. Orkana Forlag 2007.