Radardomen fra Haukåsen

Radardomen var i sin tid Norges første sivile radar plassert på Haukåsen øst for Oslo.

Da Avro 504 kom på markedet høsten 1913, ble flytypen raskt en suksess. Både hæren og marinen i Storbritannia brukte det nye flyet i mange ulike roller. Etter stor suksess som bombefly i starten av første verdenskrig ble flytypen gradvis trukket tilbake fra frontlinjen og utviklet som skolefly. Ved våpenhvilen i 1918 var det produsert 10 694 eksemplarer av Avro 504.

Den kunne utstyres med mange typer motorer: rekkemotorer, radialmotorer eller roterende stjernemotorer. En variant av modell 504K var utstyrt med en vannavkjølt 6-sylindret Sunbeam Dyak rekkemotor på 100 hk. Grunnen var at de mer effektive og pålitelige stjernemotorene var mangelvare.

I Norge hadde Hærens flyvåpen i alt fem Avro 504. De to første flyene var av typen Avro 504A og ble anskaffet i 1917. I mai 1920 kjøpte Hæren to fly av typen Avro 504K. I tillegg fikk våpengrenen i 1922 ett fly i gave. Flytypen ble tatt ut av tjeneste i 1928.

Museets Avro

Luftforsvarsmuseets Avro 504K Dyak ble etter montering på flyfabrikken på Kjeller levert til Søndenfjeldske Flyavdeling i juli 1921. Flyet var i tjeneste som skole- og treningsfly fram til 1928. På vinterstid fikk det påmontert ski. Motoren var en Sunbeam Dyak. Den var tyngre enn alternative roterende stjernemotorer, og flyet fikk derfor lavere topphastighet, rekkevidde og topphøyde sammenliknet med K-modeller utstyrt med stjernemotorer.

Etter at flyet ble tatt ut av tjeneste, ble det lagret hos Norsk Teknisk Museum frem til 1976. Det ble da levert tilbake til Forsvaret for å inngå i et fremtidig flymuseum. Fra 1995 har det vært en del av Luftforsvarsmuseets utstilling ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø.

Luftforsvarsmusets Avro 504K Dyak er malt mørk olivengrønn med lys grå underside. Det har bånd i flaggfarger over og under vingene samt på sideroret. Flyet er merket med registreringsnummer 103 i svart på skrogsidene. Nummeret ble «arvet» fra en Avro 504A som havarerte i 1919.