Namsostårnet
Kontrolltårnet Namsos lufthavn
Dette kontrolltårnet var det første i Norge av sitt slag, og markerte en ny epoke i norsk luftfartshistorie da kortbanenettet åpnet i 1968.
I 1966 bodde to millioner nordmenn mer enn to timer fra nærmeste flyplass og i Nordland kunne folk ha både fem og seks timer til flyplass. Med vinterstengte veier skapte dette store problemer.
Åpningen av kortbanenettet på Helgeland i 1968 markerte en helt ny distriktspolitikk og bidro til å samle landet vårt. Den første flyplassen som ble åpnet var Namsos, og den lille tårnkabinen er identisk slik den så ut siste arbeidsdag i 2000
I 1965 ble Håkon Kyllingmark samferdselsminister, og tok initiativ til en nasjonal satsing på kortbaneflyplasser, også kalt "Kyllingmarker" etter han selv. Ved å bygge kortere rullebaner, med få og små bygninger, kunne man hurtigere og rimeligere bygge opp samferdselen og knytte sammen distriktene. Dermed ble de fire flyplassene Namsos, Mo i Rana, Sandnessjøen og Brønnøysund åpnet 30. juni 1968, med oppmøte fra Luftfartsdirektør Willoch, Samferdselsminister Kyllingmark, fylkesmenn, presse og tv.
Widerøe
Dette markerte også overgangen for Widerøe som inntil da opererte som sjøflyselskap, til å trafikkere det nye kortbanenettet og anskaffelsen av den kjente og kjære Twin Otteren.
Dette flyet passet utmerket til formålet, da det var et sikkert fly, som kunne lette og lande godt innenfor den kun 800 meter lange rullebanen. Åpningen av kortbanenettet betydde enormt mye for både bosetting og næringsliv i lokalsamfunnene på Helgeland og den banet også vei for den senere utbyggingen av kortbanenett i blant annet Vesterålen, Lofoten, på Vestlandet og i Finnmark.
Enkle kår
Det var trange kår inne i tårnene. I mangel på kontorer og spiserom, ble det kokt kaffe på en kokeplate i kroken bak trappeoppgangen og maten fortært på plassen i tårnet. Kjøretøy og utstyr som ble tildelt flyplassene, var ikke mye å skryte av. Alt var gjerne utslitt, både to og tre ganger og lufthavna var en salderingspost i de kommunale regnskapene. Folk var ikke vant med flyplass i begynnelsen og betjeningen var også ferske i gamet. Dermed oppstod det en del merkelige episoder i begynnelsen.
Folk ble fort vant til de fordelene dette førte med seg og i det første halve året ble det transportert hele 6517 passasjerer og nesten 60 tonn post og gods. Denne suksessen gjorde at planene for resten av kortbanenettverket ble lagt fram til Stortinget året etter.
Tårnet
Kontrolltårnet var i operativ drift fra 1968 og helt til 2000 da det ble fraktet med båt til Bodø. Fra kaia på Langstranda ble det fraktet til hangar 9 hvor det stod lagret i flere år i påvente av økonomi som gjorde det mulig å tilbakestille tårnet til det opprinnelige.
I etasjen under tårnkabinen er det laget et apparatrom med utstyr som ble benyttet på de regionale lufthavnene. Museet holder ofte omvisninger i Namsostårnet, hvor man kan se nøyaktig hvordan det så ut da det var i drift.
“Folk var ikke vant til flyplass, og det første året ble både saueflokker og skoleklasser observert langs rullebanen”.
— forteller Bernt Olsen Hagen fra Avinor museum.